Kanotur Tverrsjøstallen - Katnosa - Tverrsjøstallen

Da har jeg vært på min første tur med Ally kanoen. Var jaggu meg gøy gitt. Artig å oppleve Nordmarka fra vannsiden. For første gang!

Onsdag 24/5 tok jeg bilen opp til Tverrsjøstallen og satt sammen kanoen der. Var litt spent på om isen hadde gått på vannene, men ingen grunn til bekymring. Samtlige vann var åpne, og isen hadde gått en uke tidligere i følge noen jeg møtte på.

Planen var å komme meg ned til Katnosa. Uten stress. Det fikk bare ta den tiden det tok. Var klar over at det ville bli flere bæringer mellom vannene. Dessuten var jeg i relativt ukjent landskap. Ikke visste jeg helt hvor stiene gikk, og ikke visste jeg hvordan terrenget var. Jeg hadde med hjul til kanoen, en Normarkatralle, som jeg tenkte å bruke på de lengste stiene.

Ok. Første padleetappe over Tverrsjøen gikk fint. Kanoen virket veldig stabil, men litt skummelt var det jo. Vannet var tross alt iskaldt, og forrige gang jeg padlet kano var 27 år siden. Ikke fleip. Men med en ganske dyr flytevest på - og med en tilsynelatende vanntett kano - så følte jeg meg relativt trygg likevel.

Sola skinte og jeg hadde medvind over Tverrsjøen. Bare herlig å flyte nedover. På kartet hadde jeg plottet ut å gå i land ved demningen. Hvilket jeg gjorde. Jeg kunne faktisk padlet et lite stykke til for å komme nærmere stien ned til Skarvvannet. Men samma. Det var bare snakk om ca 100 meter forskjell.

Kanoen ble trillet, og sekk ble bært ned til begynnelsen av stien. Herfra tenkte jeg at videre frakt ville bli "piece of cake". Feil! Stien i begynnelsen var fin, men etterhvert ble den mer og mer myrete og gjørmete - og noen ikke-planlagte kalorier ble svidd av på strekningen. Skjønte etterhvert at kanohjulene måtte av og at bæring av kanoen måtte til. Men alt i orden å svette litt. Er jo tross alt sunt har jeg hørt. Likevel, neste gang kommer jeg til å sjekke ut alternativ rute ned til vannet - hvis det finnes noen. Men nede ved Skarrvannet var jeg "fit for fight" og 100% klar for neste etapper som ventet. Sola skinte og alt var bare fryd og gammen egentlig.

Nordenden av Skarvvannet

Padlinga over vannet gikk fint selvom vinden nå hadde snudd. Men det var snakk om bare lett motvind, maks 3 m/s. Bæringen ned til Buvann gikk også helt fint. Ingen gjørme her. Kanoen valgte jeg å bære over hodet, slik Lars Monsen gjør. Litt kronglete på kronglete stier, men gikk forsåvidt greit. Neste gang jeg drar på alene-kanotur så skal jeg lage en custom bæreanordning - hvis ikke Bergans tenner på ideen min da ;) Vi får se. Foreløpig har de ikke svart på e-mailen jeg sendte de.

Buvann og Pershusvannet var flott. Mektig natur med Pershusfjellet som rager opp. Et Nordmarka jeg aldri har vært i før. Nesten litt "Canadisk", selvom jeg aldri har vært i Canada. Sola skinte og vinden hadde løyet litt. Helt fantastisk å oppleve!

Over Buvann og Pershusvannet

Etterhvert kom jeg ned til demningen ved Pershusvannet. Herfra bar jeg kano og utstyr ned til Finntjern og padlet det korte strekningen over til begynnelsen til stien ned til Aklangen. Finntjern er myrete, spesielt mot Aklangsstien. Har du ikke slagsstøvler så blir du vår på bena. Jeg hadde med slagsstøvler, men dropper det neste gang. Barbeint går jo også, selvom det kan bli kaldt på vårparten.

Demningen ved Pershusvannet

Sørenden av Finntjern

Etappen ned til Aklangen var jeg spent på om kunne trilles. Det funket ikke for meg, da støttebøyla på tralla ikke var skrudd skikkelig til. Dermed falt kanoen ned og "låste" det ene hjulet. Ikke fikk jeg skrudd mutteren til heller, da motsatt skrue bare gikk rundt. Hadde jeg hatt med 2 tenger ville problemet løst seg, men det hadde jeg ikke.

Uansett, deler av stien var veldig steinete - og med store steiner i tillegg.  Så trilling er litt tja, kanskje det går. Jeg fikk ikke testet det helt, da trallebøyla trøbla det til. For å komme fremover, måtte kanobæring over hodet til. Det var ganske slitsomt og jeg måtte ta flere stopp underveis, men klarte etter litt strev å få alt utstyr ned til Aklangen. Til nå hadde jeg brukt ca 5 timer på turen. Inklusive hvilepauser. Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke se på klokka, men var litt nysgjerrig likevel.

Aklangen

Det eneste som gjenstod nå var padleturen over Aklangen til Katnosa. Målet var Vesternøya. Jeg håpet at teltplassen der var ledig. Fra tidligere turer hadde jeg sett fra land at kanopadlere telt der. Plassen var ledig - og hvilken flott teltplass det var (er). Kanskje en av de fineste jeg har vært ved sålangt i Nordmarka.

Teltplassen på Vesternøya

Katnosa sett fra Vesternøya

Planen var å telte her et par netter, fiske og utforske (for meg) nye deler av Katnosa og Spålselva. Det fikk jeg gjort. Jeg padlet opp Spålselva så langt det gikk, og padlet rundt hele Katnosa. Var en liten tur innom DNT hytta også, i håp om å finne en skiftenøkkel, men nei. Alt annet av utstyr for å overleve var der, men ingen skiftenøkkel. DNT, hva med en verktøykasse på hyttene? Kunne vært fint :) Selvom det bare hadde vært IKEA kvalitet på verktøyet, så hadde det vært til god hjelp.

Spålselva

Lørdag 27/5 valgte jeg å reise hjemover. Det er greit med en fridag (søndagen) for å rydde unna utstyr, tørke telt og tørke kanoen. Ønsker ikke å stresse, i og med at mandagen er arbeidsdag. Men jeg padlet tilbake samme rute som jeg kom, altså vannene Katnosa, Aklangen, Finntjern, Pershusvannet, Buvann, Skarvvannet og Tverrsjøen. Rimelig sliten kom jeg omsider frem til bilen som stod parkert ved Tverrsjøstallen. Jeg fant ut at jeg brukte kanskje en halv time kortere på returen, ca 5 timer og 30 minutter.

Men det var en kjempeflott tur. Og den skal gjentas med noen kompiser om et par uker. Samme padlerute - og samme teltplass. Får håpe øya er ledig og at vi får like fint vær :)

Katnosa by night

Retning mot Spålen

DNT hytta ved Katnosdemningen

Rute fra Tverrsjøstallen

Fikk 3 av disse. Lurte de med grønn Lilleauren, 7 grams